Torkel Steen

Sosial- og helsedirektoratet har fått tilbakemeldinger fra fagmiljøene om at retningslinjene for ICD og bilkjøring trengte gjennomgang. EHRA arbeider med felles-europeiske tilrådninger, men dette arbeidet kan visstnok ikke ventes ferdig på en stund. Direktoratet har derfor gjort noen endringer i de norske retningslinjene: ATP uten bevissthetspåvirkning regnes ikke lengre som "hendelse", og skal ikke meldes. Det er presisert hva som regnes som primærprofylaktisk ICD. Disse skal som kjent også meldes, men fylkesmannen kan gi dispensasjon uten spesiell observasjonstid. Upassende sjokk er omtalt. Implantasjon etter vedvarende, stabil VT, har fått forkortet karenstid. Nedenfor gjengis de retningslinjene som snart kommer på "shdir.no". Linken er enda ikke klar, men du finner den ved å søke i nettstedet på "IS-1437".

Implantert cardioverter/defibrillator - ICD

Omfattes av forskriftens bestemmelser om anfall (alle klasser), vedleggets § 3 nr. 7 (kl. C1, C, D1, D og kjøreseddel m.v.) og § 2 nr. 6 "andre tilstander" (alle klasser). Det skal altså sendes melding til Fylkesmannen angående førerkort når en pasient har fått innlagt ICD. I tråd med anbefalinger fra European Society of Cardiology (2004), og praksis i endel europeiske land, er kjøreforbudet permanent for førerkort kl. C1, C, D1, D og kjøreseddel for persontransport. Førerkort i kl. ABMST kan tilbakeleveres etter dispensasjon gitt av Fylkesmannen. Dispensasjonspraksis avhenger av:

- Årsaken til implantasjonen (primærprofylaktisk, arytmi uten bevissthetspåvirkning, arytmi med bevissthetspåvirkning).

- Tid siden siste hendelse (som hendelse regnes implantasjon, tachycardibrytende pacing og defibrillering).

- Grunnsykdommens prognose, samt arytmitendens registrert i minnet.

Attesten skal redegjøre for disse forhold og om det anses forsvarlig å gjenoppta kjøring. Attesten gis av den spesialist som kontrollerer pasientens ICD. Attest fra lege uten spesiell kjennskap til ICD-behandling godtas ikke.

Som "hendelse" regnes:

a. Implantasjon av ICD.

b. Defibrillering (og cardioversjon), dvs. "sjokk". Dette omfatter ofte også "upassende"/"urettferdige" sjokk pga. andre arytmier eller elektrisk støy. Se likevel nedenfor ang. unntak fra dette.

c. Tachycardibrytende pacing (ATP) når det har vært påvirkning av bevisstheten eller alvorlig sirkulasjonspåvirkning. ATP uten slik påvirkning regnes ikke som "hendelse", og utløser ikke meldeplikt eller ny observasjonstid.

Fylkesmannen kan gi dispensasjon for kl. ABSMT etter følgende observasjonstider:

a. Implantasjon av primærprofylaktisk ICD, dvs. ICD implantert på grunnlag av generell risikovurdering, uten at det har vært alvorlig rytmeforstyrrelse eller hjertestans. Omfatter også ICD på grunnlag av nedsatt ventrikkelfunksjon og induserbar ventrikkelarytmi (VT) eller ikke-vedvarende VT (nsVT): Ingen observasjonstid. Dispensasjon kan gis så snart behandlende spesialist mener bilkjøring er forsvarlig.

b. Implantasjon av ICD der indikasjonen var vedvarende VT, men uten bevissthetspåvirkning: 3 måneder.

c. Implantasjon av ICD der det har vært arytmi med bevissthetspåvirkning (sekundærprofylaktisk ICD): 12 måneder.

d. Berettiget DC-støt/sjokk (defibrillering eller cardioversjon): 12 måneder.

e. "Uberettiget" DC-støt ("inappropriate shock"): 12 måneder som hovedregel, med følgende unntak (observasjonstid kun i den grad spesialisten mener det er nødvendig):

- helt klare programmeringsforhold som rettes opp og etter spesialistens oppfatning derved gjør nye sjokk usannsynlig.

- "valsalva oversensing" (fordi det ikke kan ventes å opptre under kjøring)

- tekniske feil ved ledninger eller koblinger, når disse er rettet

- ekstern elektromagnetisk interferens som ikke er relevant under kjøring (f.eks. elektroverktøy, motorsag, sveiseutstyr, diatermi osv.)

Siden forrige utgave av veilederen er altså bestemmelsene om ICD blitt mer differensiert, og mer liberale for visse pasientgrupper. Praktiseringen forutsetter adekvate attester og at legene etterlever forskrift og retningslinjer.