Nytt om ICD og bilkjøring 2008

Det er kommet nye regler som er "snillere" for ICD pasienter.

Førerkort og hjertesykdom - en oversikt

Regler om førerkort ved hjertesykdom samt meldingsbrev til pasient og fylkesmannen. Ny mai 2007.

Av seksjonsoverlege dr. med. Torkel Steen

Innledning

Ekstra hefter kan bestilles fra Medtronic Norge AS

resepsjon@medtronic.com  (gratis!)

Kardiologer (og sykehusleger innen kardiologi) må ikke sjelden utstede attester for førerkortsaker. Det er en stor fordel å kjenne de viktigste helsekravene, saksgangen og forvaltningens praksis. NCS har utgitt veileder for førerkort og hjertesykdom siden 1995. Dette er tredje, reviderte utgave, tilpasset de siste endringer i forskriften førerkort (redaksjonelle endringer 2004-5) og Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer (revidert 2007).

Nytt siden sist

• Det er nå uvesentlig for forholdet til forskriftens krav om det har vært infarkt eller om det for tiden er symptomer på koronarsykdom. Symptomer eller tegn på koronarsykdom, samt koronarsykdom i anamnesen, medfører at forskriftens krav for C og D-klassene ikke oppfylles.
• Dispensasjon kan vurderes langt tidligere etter invasiv utredning enn tidligere: 6 uker, mot tidligere (3)-6-12 måneder.
• Etter pacemakerimplantasjon er dispensasjon også for kl. C og D mulig etter få uker.
• For ICD er retningslinjene blitt mer detaljerte, med liberalisering for visse pasientgrupper.
• Det er nå Fylkesmannen, ikke Fylkeslegen, som behandler sakene i første instans. Både melding om ikke oppfylte helsekrav og attester ved søknad om dispensasjon, skal derfor sendes Fylkesmannen. Det er stort sett de samme personer, med medisinsk kompetanse, som behandler sakene. Klageinstans er Sosial- og helsedirektoratet.

Offisielle retningslinjer

Denne oversikten bygger på, og erstatter ikke, retningslinjer gitt av Sosial- og helsedirektoratet: "Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v.", IS-1437, ment for attestutstedende lege. "Retningslinjer for Fylkesmennenes behandling av førerkortsaker", IS-1348, gjelder forvaltningens behandling av sakene, men gir legen et innblikk i hvordan sakene vurderes. (Virker ikke linkene når dette leses, finnes veiledningene på SHDir.no, søk på "førerkort" eller IS-1348 og IS-1437.) De oppdateres fortløpende. Skulle det (synes å) være motsetning mellom denne veilederen og Direktoratets, er det sistnevnte retningslinjer som gjelder.

Attestutstedelse generelt

Ved attestutstedelse opptrer legen som sakkyndig. Oppgaven er ikke å være pasientens "advokat", men å gi tilstrekkelige, korrekte opplysninger og en balansert faglig vurdering. Unngå attester av typen "søknad om dispensasjon på pasientens vegne". De blir ofte dårlige og kan skape tvil om legens objektivitet. Etter forvaltningsloven kan den som ikke er advokat ikke søke på andres vegne. Unngå attester av "ordre-typen". Avgjørelsen skal tas av forvaltningen, ikke av legen. Unngå å "belære" forvaltningen om regelverket. Antakelig kan du det dårligere enn byråkraten. Det er din fagkunnskap om medisin og pasienten, som er attestens styrke. Førerkortattest gis på fastsatt skjema (NA 202, fås fra trafikkstasjonen, ny versjon senere år). Dreier det seg om dispensasjonssak, må det gis tilleggsopplysninger i fritekst på skjemaet eller i vedlegg. I konklusjonen på NA 202 skal legen ta stilling til én ting: Fyller pasienten førerkortforskriftens helsekrav? I dispensasjonssaker bør legen gi sin risikovurdering. Men husk å ikke skrive "søknad".

Attest fra hvem og når?

• Attest fra fastlege er som regel tilstrekkelig ved kl. A, B, S, M og T ved koronarsykdom, med mindre sykdommen kan være en så alvorlig fare for trafikksikkerheten at den anses å omfattes av "andre sykdomstilstander".
• Fylkesmannen kan uansett be om spesialistattest.
• For alle C- og D-klasser, kjøreseddel og kompetansebevis, skal det foreligge attest fra spesialist i indremedisin/sykehuspoliklinikk.
• Utredningen attesten bygger på skal være foretatt i løpet av det siste året før søknaden.

Har sykehuset kardiolog, bør denne avgi attesten. Underordnet lege kan utstede attest, men kardiolog bør kontrasignere og kvalitetssikre. Den kan ha meget stor betydning for pasienten og bli gjenstand for juridiske prosesser. Om spesialistattest er vanskelig tilgjengelig, og søker er utredet i løpet av det foregående år, kan attest fra primærlege godtas når den er vedlagt kopier fra spesialistutredning. Dokumentasjonen skal uansett redegjøre for de forhold som er nevnt i de relevante avsnitt nedenfor, medikasjon, om videre utredning er planlagt og gi en vurdering av prognosen. Gi fakta i presise termer. Saken skal behandles av person med medisinsk innsikt. Gi også din tolkning av fakta og din oppfatning av risikoen.

Førerkortklasser, kjøreseddel, førerkortfrie kjøretøy

Førerkortklassene:

Tabell 1

Kjøreseddel er ikke en førerkortklasse, men et dokument som gir anledning til å drive persontransport mot vederlag.

Kompetansebevis, f.eks. for utrykningskjøring, har helsekrav som kjøreseddel.

Førerkortfri motorvogn

Førerkortforskriftens § 12-1:

"For kjøring med traktor og motorredskap utenfor veg, på privat veg og ved kryssing av offentlig veg gjelder følgende unntak fra kravet om førerkort:

Nesten alt om saksgang

Tabell 2

Grunnlag for å gi dispensasjon

Dispensasjon (unntak) gis av Fylkesmannen eller Sosial- og helsedirektoratet. Det kan ikke gis dispensasjon i strid med forskriftens intensjon. Risikoen ved tilstanden må være lavere enn det man har lagt til grunn for forskriftens bestemmelser og det må foreligge et behov for førerkort i aktuelle klasse. Hvis en sykdom etter forskriften diskvalifiserer for førerkort (f. eks. koronarsykdom), må det kunne godtgjøres at pasienten har en særlig mild, eller på annen måte "lavrisiko"-variant av sykdommen. Fylkesmannen veier risikoen mot behovet. Ved lav risiko stilles små krav til behov, mens selv sterke behov må vike ved høy risiko. Risikoen for illebefinnende ved hjertesykdom vil variere svært. Det er derfor forutsatt at Fylkesmannen benytter dispensasjonsadgangen i lavrisikotilfelle. Legens oppgave er å gi Fylkesmannen et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag.

Meldeplikt etter helsepersonelloven (og meldeskjemaer)

Helsepersonellovens §34 gir legen meldeplikt dersom en innehaver av førerkort eller flysertifikat ikke fyller helsekravene. Meldeplikten er også gjengitt i førerkortforskriften. Hvordan det skal meldes, er avhengig av hvor lenge den aktuelle tilstand antas å vare: Forventet varighet mindre enn seks måneder gir muntlig meldeplikt overfor pasienten. Notér i journalen at advarsel er gitt. Erfaring (og én vitenskapelig artikkel) tilsier at etterlevelsen av muntlig kjøreforbud ikke er god, til tross for at slik kjøring er kjøring uten gyldig førerkort. Skriftlig melding til pasienten og Fylkesmannen (ikke politiet eller trafikkstasjonen), skal sendes dersom tilstanden antas å vare lengre enn seks måneder. Det er altså ikke tilbakelagt varighet > 6 mnd. som utløser meldeplikten, men antatt varighet > 6 mnd. Meldeplikten går foran taushetsplikten. Supplerende medisinske opplysninger må følge meldingen, så Fylkesmannen har grunnlag for sin vurdering. Dersom Fylkesmannen mener at vedkommende ikke bør ha førerkort, melder han videre til politiet. Ofte er risikoen størst den første tiden etter sykdomsdebut. Derfor bør melding ikke utsettes, til tross for ubehaget det ofte medfører. Legens oppgave er imidlertid å vurdere de faktiske, medisinske forhold. Avveiningen mot sosiale forhold bør overlates til Fylkesmannen. Meldeplikten gjelder enhver lege som har befatning med pasienten. Spesialist kan ikke "overlate melding til fastlegen". Ved sykehusopphold for tilstand som utløser meldeplikten, bør melding sendes straks indikasjonen for meldingen er klar, senest ved utskrivelse, gjerne med epikrisekopi til Fylkesmannen. Epikrise og melding bør dikteres, skrives og sendes uten opphold.

Vi har laget standardformular for de vanligste meldingene, som fyller nødvendige formkrav:

Formularene er vedlagt NEDERST i artikkelene.

Helsekravene

Hovedregelen:

:

"Ingen må føre motorvogn når vedkommende på grunn av sykdom, annen påvist eller sannsynlig helsesvekkelse eller bruk av medikamenter ikke er i stand til å kjøre på trygg måte." [...]

"Når innehaver av førerkort som følge av langvarig svekkelse av helse eller førlighet er i tvil om fortsatt kjøring kan skje på trygg måte, plikter vedkommende å oppsøke lege for undersøkelse."

(Vedlegg 1 til førerkortforskriften, § 1)

Oversikt over helsekravene (litt forenklet) finnes i tabell 3 (tabell 3 inn her).

Helsekravene er gjengitt i sin helhet på helseattestskjemaet NA 202 og i Lovdata.

Helsekrav, utredning og attest ved hjertesykdom

Forskriftens krav angående hjertesykdom:

Forskriftens vedlegg 1, § 3 nr. 7: "Det må ikke være symptomgivende hjertesykdom, tegn på koronarsykdom, koronarsykdom i sykehistorien eller vanskelig kontrollerbar blodtrykkssykdom."

Ved hjertesykdom er helsekravene altså ikke oppfylt for førerkort kl. C1, C1, D1, D eller kjøreseddel. Kravene for kl. A, B, S, M og T er oppfylt, med mindre sykdommen hos den aktuelle pasient kan være en alvorlig fare for trafikksikkerheten. Den kommer da inn under førerkortforskriftens vedlegg § 2 nr. 6, "andre tilstander", og forskriftens krav er ikke oppfylt. Dette vil i så tilfelle være nevnt under de respektive avsnitt nedenfor.

Koronarsykdom

Kl. A, B, S, M og T: Forskriftens krav er oppfylt, med mindre særlige forhold taler for høy risiko. Dette kan for eksempel være angina i hvile eller ved lettere, psykiske belastninger, eller høy risiko for maligne arytmier. Kjøring kan vanligvis gjenopptas 2-4 uker etter ukomplisert infarkt, dersom tilstanden oppfattes som stabil. (Det skal ikke sendes melding til Fylkesmannen i slike tilfelle (6 u. << 6 mnd.).

Kl. C1, C, D1, D og kjøreseddel m.v.: Forskriftens krav er ikke oppfylt.

Dispensasjon kan vurderes tidligst seks uker etter invasiv utredning, eller 12 måneders hendelsesfri, stabil tilstand, dersom det ikke er utført invasiv utredning. Den forkortede observasjonstiden etter invasiv utredning/behandling er i tråd med ESC-retningslinjer, og er vesentlig mer liberal enn tidligere. Dette forutsetter adekvate spesialistattester, med tilstrekkelige opplysninger og edruelige risikovurderinger. Du har ingen plikt til å anbefale dispensasjon, hvis du mener det er for tidlig eller risikoen foreløpig ikke kan anses lav nok. Attesten bør (skal) omtale:

A. Sykdommens forløp, manifestasjoner, stabilitet.
B. Symptomer på hjertesvikt, iskemi eller arytmi. Angi gjerne funksjonsklasse.
C. Generelle prognostiske faktorer (røyking, lipidstatus, overvekt, mosjon, diabetes, sekundærprofylaktisk medikasjon).
D. Arbeids-EKG med trinnvis økende belastning etter vanlige protokoller. Belastningsnivå skal angis i W og i % av forventet etter alder, kjønn, høyde og vekt. Angi avbruddsårsak, EKG-funn og eventuelle symptomer/komplikasjoner. Belast pasienten ordentlig. Høy kapasitet styrker dispensasjonssøknaden.

E. Venstre ventrikkelfunksjon, helst ved ekko (Simpson), evt. radionuklidventrikulografi eller røntgen ventrikulografi. Regionale veggbevegelsesforandringer og evt. aneurysme, klaffefeil av betydning, osv. skal fremgå.

F. 24-timers EKG eller tilsvarende, med tolkning av funnene.

G. Redegjørelse for koronarsykdommens alvorlighetsgrad angiografisk og hvor fullstendig pasienten er revaskularisert (dersom det er gjort invasiv utredning/revaskularisering).

Klaffefeil - klaffeopererte

Kl. A, B, S, M og T: Helsekravene oppfylt, dersom det ikke har vært symptomer/funn som omfattes av andre punkter i forskriften, spesielt bevissthetsforstyrrelser.

Kl. C1, C, D1, D, kjøreseddel og kompetansebevis: Ikke oppfylt dersom det er klaffesykdom som gir eller har gitt symptomer, eller er operert.

Ved dispensasjonssøknad etter vellykket klaffeplastikk eller hos uoperert pasient, vektlegger Fylkesmannen følgende opplysninger:

• Symptomer,
• arytmitendens
• hjertesvikttendens
• ventrikkelfunksjon og
• behov for antikoagulasjon.

Ved dispensasjonssøknad etter implantert, kunstig klaff legger Fylkesmannen vekt på følgende opplysninger:

• Type og plassering,
• symptomer,
• arytmitendens
• hjertesvikttendens,
• ventrikkelfunksjon og
• stabilitet/effekt/etterlevelse av antikoagulasjonsbehandling.

Vurdering med tanke på førerkortattest bør gjøres når rekonvalesenstid og evt. kontrollundersøkelser er tilbakelagt, og tilstanden, inkludert antikoagulasjonsbehandling, anses stabil. Dette vurderes av behandlende lege. Fylkesmannen fører en strengere dispensasjonspraksis for mekaniske ventiler enn klaffeplastikker. For detaljer henvises til IS-1348 pkt. 23.5.1 og 23.5.2.

Arytmier

Bestemmelsene om anfallssykdom gjelder også for hjertearytmier som påvirker bevisstheten. Kravet til "anfallsfri periode" er:

• 12 mnd. for kl. ABESMT
• 10 år for kl. C1 og C
• 10 år og ingen anfall etter fylte 18 år for kl. D1, D, kjøreseddel m.v.

Malign arytmi eller høy risiko for dette, kan dessuten omfattes av vedleggets § 2 nr. 6 "andre tilstander", selv om det ikke har vært bevissthetspåvirkning og etter karenstiden etter siste bevissthetspåvirkning, dersom risikoen for tilbakefall tilsier at bilkjøring er uforsvarlig. Kjennskap til årsaken, effekt av behandling og prognosen for grunnsykdommen er avgjørende. Attesten må derfor redegjøre for dette. Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra bestemmelsene om anfallsfri periode når årsaken er kjent og behandlingen ansett som effektiv. For persontransport krever Fylkesmannen særlig gode holdepunkter for lav risiko.

Ved attestutstedelse redegjøres for den foretatte utredning. Gi din faglige vurdering av trafikksikkerhetsrisikoen ved arytmien. Arytmologi kan være vanskelig, særlig for dem som ikke driver med det til daglig. Gir du en saklig, utfyllende attest, med begrunnet tilrådning, vil Fylkesmannen trolig følge ditt råd.

Ablasjonsbehandlede arytmier

Dersom arytmi med bevissthetspåvirkning er vellykket ablasjonsbehandlet, kan Fylkesmannen gi dispensasjon fra bestemmelsene om anfall når spesialisten attesterer at behandlingen har eliminert residivrisikoen. For høyere klasser og kjøreseddel skal det være minst tre måneders observasjonstid. Etter dette bør spesialisten utføre de undersøkelser som anses nødvendige for å vurdere behandlingsresultat/residivfare, og redegjøre for dette. Dersom arytmien som er behandlet ikke kan antas å gi bevissthetsforstyrrelser, får ablasjonsbehandlet arytmi ingen førerkortmessige konsekvenser.

Atrieflimmer og atrieflutter

Kl. A, B, S, M, T: Krav oppfylt, unntatt hvis det har vært symptomer som kan være farlige i trafikken.

Kl. C1, C, D1, D m.v.: Krav ikke oppfylt.

Ved dispensasjonssøknad vektlegger Fylkesmannen:

• Har flimmeren gitt eller kan den forventes å gi synkope/nærsynkope?
• Kreves antikoagulasjon? I så fall er etterlevelse og stabilitet av betydning.
• Underliggende koronarsykdom (sykehistorie, arbeids-EKG, evt. isotopundersøkelse eller angiografi),
• Klaffefeil og hjertesvikt (ekkokardiografi).

Ved atrieflimmer som etter adekvat utredning ikke er funnet å skyldes annen hjertesykdom, og som ikke har gitt andre symptomer enn uregelmessig puls, vil Fylkesmannen oftest gi dispensasjon for kl. C1, C, D1, D og kjøreseddel m.v. Er tilgrunnliggende hjertesykdom påvist, følges retningslinjene for denne, både hva angår attest og dispensasjonspraksis.

Sjeldnere arytmier (LQTS, Brugada, ARVD)

- Hvis vedkommende har hatt arytmi med bevissthetspåvirkning, gjelder "anfallsbestemmelsene".

- Hvis det er implantert ICD, følges reglene for dette.

- Symptomfrie personer med ionekanalsykdom: Sosial- og helsedirektoratet har i to enkeltsaker med LQTS kommet til at forskriftens helsekrav anses oppfylt for kl. ABMST, men ikke høyere klasser, kjøreseddel eller kompetansebevis for utrykningskjøring. ARVD og Brugada-syndrom må antakelig vurderes tilsvarende. Spørsmålet er (per mars 2007) ikke kommet med i SHDirs retningslinjer.

Pacemaker

Kl. ABMST: Krav oppfylt, unntatt når det har vært symptomer/funn som omfattes av andre punkter i forskriften (spesielt bevissthetstap).

Kl. C1, C, D1, D og kjøreseddel m.v.: Krav ikke oppfylt (hjertesykdom, evt. også "anfall").

Fylkesmannen kan gi dispensasjon for kl. C1, C, D1, D og kjøreseddel m.v. straks pacemaker er kontrollert og funnet velfungerende, og behandlende spesialist mener risikoen for bevissthetstap er eliminert. (Tre måneders observasjonstid er bortfalt, i tråd med ESC-guidelines 2004.) Det er en forutsetning at grunnsykdommen ikke omfattes av førerkortforskriftens helsekrav.

Melding ved implantasjon: Dersom det ikke er sendt melding om anfall tidligere, og en pasient vellykket får pacemaker etter synkope pga. bradyarytmi, kan melding angående lavere førerkortklasser unnlates. For høyere førerkortklasser bør det sendes melding, og samtidig informeres om at tilstanden anses betryggende behandlet med pacemaker, slik at dispensasjon anbefales gitt straks.

ICD

Alle klasser: Krav ikke oppfylt! Omfattes av forskriftens bestemmelser om anfall (når det har vært slike) og "andre tilstander". Dette innebærer at kjøring kun kan skje etter dispensasjon, uansett observasjonstid.

Det skal altså sendes melding til Fylkesmannen angående førerkort når en pasient har fått innlagt ICD eller når ICD har gitt terapi. Se forslag til standardformular.

Ved søknad om dispensasjon vurderer Fylkesmannen:

- Årsaken til implantasjonen (primærprofylaktisk, arytmi uten bevissthetspåvirkning, arytmi med bevissthetspåvirkning).

- Tid siden siste hendelse (som hendelse regnes implantasjon, ATP, cardioversjon og defibrillering).

- Grunnsykdommens prognose, samt arytmitendens registrert i minnet.

Attesten skal redegjøre for disse forhold og om det anses forsvarlig å gjenoppta kjøring. Attesten gis av den spesialist som kontrollerer pasientens ICD. Attest fra lege uten spesiell kjennskap til ICD-behandling godtas ikke.

Dispensasjonspraksis for kl. ABSMT: Dispensasjon forutsetter at spesialisten gir attest i henhold til ovenstående, og klart anbefaler dispensasjon. Følgende observasjonstider, regnet fra siste hendelse eller implantasjonsdato, praktiseres som regel:

- Ved primærprofylaktisk ICD (ingen arytmi, bevissthetstap eller innslag av ICD): Dispensasjon kan gis så snart behandlende spesialist mener bilkjøring er forsvarlig. Ingen observasjonstid. Anbefaling om dispensasjon kan gis samtidig med meldingen om at ICD er implantert. Men husk at observasjonstid begynner å løpe dersom en slik pasient får innslag av sin ICD!

- Arytmi uten bevissthetspåvirkning forut for implantasjonen: 6 måneder fra siste hendelse.

- Arytmi med bevissthetspåvirkning: 12 måneder fra siste hendelse.

- Der terapi fra ICD har vært gitt, men helt uten bevissthetspåvirkning eller andre symptomer som etter spesialistens oppfatning kan være farlig i trafikken: 6 måneder fra siste hendelse. Forutsetter god begrunnelse fra spesialisten.

Mer differensierte og liberale bestemmelser om ICD forutsetter adekvate attester og at legene etterlever forskrift og retningslinjer. En for kortfattet attest gjør det umulig for Fylkesmannen å vurdere saken korrekt i henhold til retningslinjene. Gi din faglige vurdering av risiko.

Hjertesvikt

Hjertesvikt medfører risiko for plutselig død eller illebefinnende, og kommer inn under de samme forskriftsbestemmelser og retningslinjer som koronarsykdom.

Hjertetransplanterte

Kl. A, B, S, M og T: Krav oppfylt, unntatt når det har vært symptomer/funn som omfattes av andre punkter i forskriften (spes. bevissthetstap).

Kl. C1, C, D1, D og kjøreseddel m.v.: Krav ikke oppfylt.

Ved søknad om dispensasjon krever Fylkesmannen:

- normal koronar angiografi (ikke eldre enn ett år),
- normal ventrikkelfunksjon (ekko, scintigrafi eller røntgen ventrikulografi), og
- negativ arbeidsbelastning, jf. avsnittet om koronarsykdom.

Søknaden må være eksplisitt anbefalt av behandlende spesialist. Det følges en forsiktig dispensasjonspraksis. Dispensasjon revurderes årlig. Det gis ikke dispensasjon for kl. D1 eller D, eller for førstegangsutstedelser.

Hypertensjon

Det er ikke faste retningslinjer for hvilke blodtrykksverdier som aksepteres. Blodtrykk som gir hodepine, brystsmerter, tungpust eller retinopathi grad IV omfattes av § 2 nr. 6 "andre tilstander" (kl. ABSMT) og § 3 nr. 7 (kl. C1, C, D1, D og kjøreseddel m.v.). Fylkesmannen gir ikke dispensasjon (C- og D-klasser) før blodtrykket er kommet under kontroll (forskriftens krav oppfylt for ABSMT). Legens attest bør redegjøre for utredning med tanke på årsak, igangsatt behandling og effekten av denne.

Synkope

Synkope er plutselig innsettende, spontant forbigående avbrudd av bevissthet og postural tonus, forårsaket av global, cerebral sirkulasjonsforstyrrelse. Epileptiforme anfall, funksjonelle anfall og bevissthetstap som følge av alvorlig somatisk sykdom er differensialdiagnoser. Kardiologer involveres ofte i synkopeutredning og bør derfor kjenne de førerkortmessige aspekter.

Forskriftens krav

Synkoper og andre bevissthetstap omfattes av førerkortforskriftens begrep "anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser". Med mindre synkopen er helt klart trafikkmessig irrelevant (dvs. at anfall ikke kan tenkes under kjøring), inntrer meldeplikten, og helsekravene er ikke oppfylt i følgende tidsrom:

• 12 måneder for kl. ABSMT
• 10 år for kl. C1, C
• 10 år og ikke anfall etter fylte 18 år for kl. D1, D og kjøreseddel.

Attest ved synkope

Anamnese og utredning må være tilstrekkelig til å begrunne en solid oppfatning om årsaken til synkopen og dermed residivfaren. Redegjør for dette, og for effekten av de behandlingsmessige tiltak som er iverksatt. Attest/søknad som sendes på grunnlag av adekvat utredning etter en viss observasjonstid, har langt bedre muligheter for å nå frem enn en tidlig attest bygget på inkomplett anamnese/utredning. Synkopeutredning er ofte mindre planmessig og lite utbytterik. ESCs retningslinjer anbefales!

Dispensasjonspraksis

Dispensasjonspraksis bygger på risikoen for ny synkope. Risikoen avtar med tiden og øker med antall og hyppighet av synkopene. Det beste grunnlag for dispensasjon er at årsaken er kjent og eliminert. Ukjent årsak er et dårlig grunnlag for dispensasjon. Anamnesen gir en vesentlig del av den diagnostiske og prognostiske informasjon. Ved attestutstedelse må man resymere synkopenes art, omstendighetene omkring og symptomer ved dem, omtrentlig antall/frekvens, tidspunkt for siste synkope, resultat av gjennomført utredning, antatt diagnose, igangsatt behandling og forventet effektivitet av denne. Dersom synkopens årsak er helt klar, og behandlingen dokumentert effektiv (for eksempel pacemaker for AV-blokk), gir Fylkesmannen dispensasjon for alle klasser uten spesiell observasjonstid. I andre tilfelle er en mer restriktiv. Det føres en restriktiv dispensasjonspraksis for kl. C1 og C, og en meget restriktiv praksis for kl. D1, D og kjøreseddel. Det vises til IS-1437 pkt. 3.2.2 og IS-1348 for utfyllende orientering.

Tabell 4 oppsummerer meldeplikt og dispensasjonspraksis ved mange synkopetyper:

* ESC skiller mellom alvorlig og banal synkope:

• - Alvorlig synkope kan være hyppig forekommende, plutselig innsettende, gi personskade (sår, brudd, hjernerystelse) eller opptre under "høyrisikoaktivtet" (bilkjøring, arbeid med maskiner eller i høyde).
• - Banale synkoper er sjelden forekommende, med tilstrekkelig lang forvarselsfase (eks. kvalme, uvelfølelse) til at vedkommende rekker å sette eller legge seg ned, og skal ikke ha gitt skade eller opptrådt under høyrisikoaktivitet.

Grensedragningen er ikke alltid klar, men førerkortmyndighetene bruker den samme inndelingen.