Formål

En elektrofysiologisk undersøkelse kan være nødvendig for pasienter som har en plagsom eller alvorlig hjerterytmeforstyrrelse (arytmi) eller når det er mistanke om dette. Den elektriske aktiviteten inne i hjertet blir registrert med tynne ledninger lagt inn gjennom blodårene. Rytmeforstyrrelsen blir fremkalt med å gi kunstige ekstraslag. Ut fra registeringene inne i hjertet kan mekanismen som ligger bak arytmien kartlegges i detalj. Dette er ofte viktig for å finne riktig behandling. Undersøkelsen er svært spesialisert og blir bare foretatt på regionssykehusene.

Før undersøkelsen

Om du bruker medikamenter mot rytmeforstyrrelser kan det være nødvendig å holde opp med disse de siste to til tre dagene før undersøkelsen. Du vil få beskjed om dette. Du vil også få spesiell beskjed dersom du bruker blodfortynnede medikamenter (Marevan). Du må faste fra midnatt undersøkelsesdagen.

Under undersøkelsen

Undersøkelsen gjøres i våken tilstand. Hvis du er svært engstelig kan du få beroligende medikamenter, men av og til kan dette gjøre det vanskeligere å få startet rytmeforstyrrelsen.

Undersøkelsen foregår på et elektrofysiogisk laboratorium. Der finnes utstyr for røntgengjennomlysning, spesiell apparatur for å stimulere hjertet med små strømimpulser («pace») og datamaskiner for å registre de elektriske signalene innenfra hjertet. En har også defibrillator (hjertestarter) for å gi øyeblikkelig behandling med elektrisk sjokk hvis det skulle oppstå en alvorlig arytmi.

Det deltar gjerne to leger og to sykepleiere under undersøkelsen.

Du blir lagt på et røntgengjennomlyselig undersøkelsesbord. Du bli tilkoblet EKG-ledninger og du får innlagt en kanyle på håndryggen som det går an å gi væske og eventuelt medikamenter gjennom. Du blir vasket og barbert i begge lysker og kledd i sterilt laken. Legen, som er kledt steril, vil gi deg lokalbedøvelse i lyskene. Det plasseres korte plasthylser i en eller begge lyskers samleårer (vener). Av og til kan det også være nødvendig å legge en hylse i pulsåren i lysken (arterien). Via hylsene og kroppens store blodårer blir det under røntgengjennomlysning ført to til fire ledninger ( ca 2 mm i diameter) til faste målesteder inne i hjertekamrene. Innleggelsen av hylser og ledninger er som regel smerterfri. Blodårene og hjertet er følelsesløse innvendig men av og til kan det kjennes et forbigående stikk i rygg eller skuldre hvis ledningene kiler seg fast i en blodåres sidegren.

Etter at ledningene er på plass stimuleres hjertet med små strømimpulser. Selve strømimpulsene er ikke merkbare men du vil kjenne hjertebank eller ekstraslag. En prøver på denne måten å provosere fram rytmeforstyrrelsen du plages av. Ofte må en også gi stresshormon (adrenalin-lignende medikament) intravenøst i tillegg.

Hvis rytmeforstyrrelsen utløses vil du oppleve dette som et vanlig anfall. Episoden lar seg som regel stoppe med små strømimpulser som ikke kjennes. Hvis du blir uvel eller vil besvime stoppes anfallet raskt. Ellers vil en ofte bruke litt tid på å få gode målinger og gjerne stoppe og starte rytmeforstyrrelsen på ny.

Hos enkelte pasienter som undersøkes for alvorlige rytmeforstyrrelser kan den utløste episoden medføre kortvarig besvimelse. Da kan det bli nødvendig å stoppe arrytmien ved hjelp av et strømstøt fra defibrillatoren. Dette merkes ikke.

Undersøkelsen kan vare fra 1 til 4 timer.

Etter undersøkelsen

Etter at ledningene er fjernet, trykker en over innstikkstedene i lyskene i noen minutter for å stoppe blødning og det blir lagt på plaster og trykkbandasje. Du blir plassert i seng og må ha sengeleie i 2 til 4 timer. Har en gått inn i pulsårene må det komprimeres i lengre tid og du må ligge med sandsekk over lysken.

En kan ofte forlate sykehuset om kvelden samme dag. Hvis det er gjort ablasjon eller en har gått inn i pulsårene blir en som regel liggende til dagen etter.

Hvis det er påvist alvorlig rytmeforstyrrelse må hjerterytmen overvåkes kontinuerlig med telemetri (radiosender) til du har fått effektiv behandling.

Etter undersøkelsen vil en gjøre seg opp en mening om hvilken behandling som er aktuell. Dette blir diskutert med deg. Av og til trengs ingen behandling. Alt etter type rytmeforstyrrelse kan det elles være aktuelt med medikamenter, radiofrekvensablasjon (RFA), implanterbar defibrillator eller pacemaker . Hvis det ligger an for ablasjon gjøres dette ofte samtidig med undersøkelsen hvis sykehuset har utstyr og kompetanse.

Hos noen få kan det bli aktuelt å gjøre en ny men kortere test noen uker etter oppstart av behandling for å se om denne er effektiv.

Alvorlige komplikasjoner oppstår sjeldent og er svært sjeldent livstruende. Blodpropp, skader på blodårer, hjerteklaffer eller hjertevegg kan forekomme hos ca 1- 5 av 1000 pasienter, hyppigst hos de som har underliggende hjertesykdom fra før. Selv ved alvorlige rytmeforstyrrelser er risiko for dødsfall meget liten.