Ved denne typen undersøkelser gjør en bruk av forskjellige kjemiske forbindelser som inneholder små mengder radioaktive isotoper. Avhengig av hvilken kjemisk forbindelse isotopen inngår i, vil radioaktiviteten fordele seg på forskjellig måte i kroppen. Fordelingen av stoffene i kroppen kan en undersøke ved hjelp av gamma-kamera, som er et følsomt instrument som registrerer gammastrålene fra isotopene og lager et bilde av dette. Det er i hovedsak to ulike undersøkelser som er aktuelle ved hjertesykdom. Den ene tar sikte på å kartlegge forandringer i blodtilførselen til hjertemuskelen og den andre typen undersøkelse blir brukt til undersøke funksjonen til hjertet.

Undersøkelse av blodtilførselen til hjertemuskelen (myokard scintigrafi)

Siden undersøkelsen vanligvis blir utført i tilknytning til et belastnings-EKG, må de som skal til denne undersøkelsen ha på seg tøy som gjør det mulig å sykle. Dersom du bruker betablokker-medisin skal disse medikamentene ikke tas dagen før og selve undersøkelsesdagen. Er du gravid kan ikke undersøkelsen gjennomføres!

Før selve undersøkelsen blir det lagt inn en venflon (et tynt plastrør som gjør det mulig å sprøyte medisiner rett inn i blodåren). Belastningen kan deretter starte, samtidig med at det blir tatt EKG. Mot slutten av belastningen blir det gitt en sprøyte med en radioaktivt stoff inn i venflonen. Etter en kort pause blir det tatt bilder av hjertet. Når dette er gjort, får du fri noen timer før det på nytt skal gis en sprøyte med samme stoffet og tas nye bilder. Dette gjør det mulig for oss å studere blodtilførselen til hjertet både i hvile og ved belastning.

Undersøkelse av hjertets funksjon (gated blood pool scintigrafi)

Gravide kan ikke gjennomføre undersøkelsen.

Først blir det lagt inn en venflon (et tynt plastrør som gjør det mulig å sprøyte medisiner rett inn i blodåren), og deretter blir det satt 2 sprøyter med ca 20 minutters mellomrom der den ene inneholder den radioaktive isotopen. Det blir så tatt bilder av hjertet fra forskjellige vinkler, og denne bildetakningen blir styrt av EKG. Dette gjør det mulig å følge bevegelsen av hjertet når det slår og måle hvor mye blod det pumper ut for hvert slag.

Bruken av radioaktive isotoper gjør at mange spør om strålingsfaren ved undersøkelsen. Vi er opptatt av at pasientene skal få minst mulig stråling under undersøkelsen. Vi bruker derfor så små doser av de radioaktive isotopene som mulig, og disse har kort halveringstid (ca 6 timer for teknesium som er hyppigst brukt) og blir nokså rakst skilt ut av kroppen. Strålingsbelastningen ved en nuleærmedisinsk undersøkelse kan sammenlignes med 4 lungerøntgen undersøkelser eller med en røntgenundersøkelse av magen.