Magnetisk resonans tomografi (MR)

Hans-Jørgen Smith, Røntgen-radiumavdelingen, Rikshospitalet

MR er en metode som kan lage detaljerte snittbilder av alle organsystemer, også hjertet. MR kan dels gi en detaljert anatomisk fremstilling av hjertet og de store kar (Fig. 1), dels gi informasjon om hjertets funksjon, så som kontraksjonsevne og klaffefunksjon (Fig. 2, video). Blodstrømshastigheter og volum blodstrøm kan også måles med MR.

Kontraindikasjoner

I motsetning til røntgenundersøkelser (f.eks. angiografi) og isotopundersøkelser brukes ingen ioniserende stråler; i stedet benyttes magnetfelt og radiobølger. MR-undersøkelse av hjertet krever ingen forberedelse av pasienten, og som regel er det heller ikke nødvendig å anvende kontrastmiddel. Undersøkelsen er helt uten bivirkninger, men pga. det svært kraftige magnetfeltet (og delvis pga. radiobølgene som benyttes) er det noen få absolutte kontraindikasjoner. Pasienter som har noe av følgende, kan ikke undersøkes med MR:

1. Pacemaker/pacemakerelektrode
2. Magnetisk intrakranielt aneurysmeklips
3. Cochleaimplantat (innoperert høreapparat)
4. Magnetisk metallfremmedlegeme i øyeeplet
5. Neurostimulator
6. Hjerteventil av typen Starr-Edwards kuleventil

Indikasjoner

De viktigste indikasjonene for MR undersøkelse av hjertet er:

Medfødt hjertesykdom

Ultralydundersøkelse (ekkokardiografi med doppler) er den billeddiagnostiske undersøkelsen som alltid utføres først. MR gir bedre anatomisk oversikt enn ekkokardiografi og blir ikke hindret av ben eller luft. Sammen med ekkokardiografi kan MR av og til gjøre invasiv hjerteundersøkelse (hjertekateterisering) unødvendig, andre ganger kan MR være et nyttig supplement der både ekkokardiografi og hjertekateterisering med angiografi kommer til kort.

Ischemisk hjertesykdom (koronarsykdom, sykdom i kransarteriene)

MR viser veggtykkelse og utbredelse av infarktområder og aneurysmer bedre enn andre metoder. MR kan være et viktig supplement før bypass-kirurgi når man er i tvil om veggen som skal få bypass, er levende hjertemuskel eller bare arrvev etter tidligere infarkt.

Høyre ventrikkel dysplasi

Ved denne arvelige sykdommen som gir rytmeforstyrrelser, vil MR kunne påvise den karakteristiske fettinfiltrasjonen i høyre ventrikkels vegg, og også eventuelle funksjonsforandringer i ventrikkelen (f.eks. redusert kontraksjonsevne). MR kan imidlertid ikke påvise hvor i hjertet en evt. rytmeforstyrrelse oppstår.

Perikardsykdom (sykdom i hjerteposen)

MR er den beste metoden til å avbilde pericard, og derfor til å påvise fortykkelser av pericard. MR er også god til å vise pericardvæske, men ikke til å vise forkalkninger i pericard. Eventuelle forkalkninger vises best med CT (røntgen computer tomografi).

Klaffefeil

MR kan gradere lekkasje i hjerteklaffer (klaffeinsufficiens) med samme nøyaktighetsgrad som røntgen angiografi. Klaffestenoser kan påvises, og ved hjelp av måling av blodstrømshastighet kan stenosegraden beregnes etter samme prinsipper som med doppler ultralyd. MR kan også avklare om en stenose sitter i eller under selve klaffene (valvulær eller subvalvulær stenose). Selv om nesten alle kunstige hjerteventiler trygt kan undersøkes med MR, vil de ventilene som inneholder metall, gi artefakter i bildene (ventilens nærmeste omgivelser blir usynlige). En eventuell lekkasje omkring en slik ventil er derfor ikke egnet for MR undersøkelse.

Svulster i og omkring hjertet

MR er den beste billeddiagnostiske metoden til undersøke svulster som vokser inn i eller omkring hjertemuskelen. Små, bevegelige svulster inne i hjertekamrene kan være mer problematiske å undersøke med MR; her får man ofte bedre resultat med ekkokardiografi.