Hva er diabetes?

Diabetes er en kronisk sykdom som kjennetegnes av for høyt blodsukker. Normalområdet for blodsukker hos personer uten diabetes er:

• fastende: ca. 4-6 mmol/l
• etter et måltid: opptil 8 mmol/l

De vanligste diabetestypene

Type 1 diabetes (også kalt insulinkrevende diabetes). Rammer vanligvis unge personer, uavhengig av kroppsvekt. Disse må umiddelbart etter oppdagelse av sykdommen behandles med insulin. Bukspyttkjertelen produserer enten alt for lite insulin, eller ikke insulin i det hele tatt.
Type 2 diabetes (også kalt ikke-insulinkrevende diabetes eller aldersdiabetes).
Rammer vanligvis eldre personer, ofte i kombinasjon med overvekt. Disse kan til å begynne med oftest behandles med kost og mosjon.
Den overvektige type 2-diabetiker produserer relativt mye eget insulin, men likevel ikke nok til å holde blodsukkeret normalt. Behovet for insulin øker med økende vekt. Det insulin som er tilstede virker for dårlig, slik at cellene tar opp for lite sukker fra blodet. Dette fører til for høyt blodsukker.
Selv en liten vektreduksjon vil gi bedre regulering av både blodsukker og kolesterol.

Faktorer som bestemmer blodsukkeret er:

• mat
• fysisk aktivitet
• mental tilstand/stress
• sykdom, infeksjon, feber
• medisinsk behandling

Det er viktig at du benytter informasjonen på de andre sidene (nr.1-7), men tar visse ekstra hensyn:

Maten og blodsukkeret

All mat hever blodsukkeret, men i ulik grad. Ved å være bevisst på hvilken type og mengde mat du velger, kan du påvirke dette i stor grad. Sammensetningen av måltidet, egenskaper i maten, tilberednings- og raffineringsmetoder, har betydning for hvor fort maten går gjennom magesekken og hvor raskt sukkeret suges opp fra tarmen til blodet. Dette har igjen betydning for hvor fort og hvor høyt blodsukkeret stiger.

Kornprodukter:

V elg helst grovt brød, gjerne med hele eller knuste korn i. Andre grove kornprodukter kan du også bruke, f.eks. grovt knekkebrød, havregryn og frokostblanding som er basert på hele, pressede korn/gryn, kli og frø uten tilsatt sukker. Kornblandinger som er laget på mel og er rike på fett og sukker bør du helst unngå.

Pålegg:

D u bør være forsiktig med søtt pålegg som syltetøy, brunost, sjokoladepålegg og honning. Fiskepålegg, magert kjøttpålegg, halvfete/magre oster og pålegg av frukt og grønnsaker er lure valg.

Drikke:

D et er viktig å drikke mye, gjerne to liter hver dag. Vann er den aller beste tørstedrikk. Du bør helst ikke bruke sukkerholdig drikke alene som tørstedrikk, men to glass om dagen med melk/juice i forbindelse med et måltid er helt ok.

Alkohol:

A lkoholholdige drikker inneholder gjerne en del sukker, noe som gjør at blodsukkeret først vil stige. Over tid vil derimot alkohol senke blodsukkeret og kan gjøre at du får for lavt blodsukker hvis du bruker insulin eller tabletter. For å unngå dette, kan du som bruker insulin eller tabletter unngå å drikke på tom mage, spise litt før du legger deg og/eller redusere insulin- eller tablettdosen. Alkoholholdige drikker er energirike og egner seg dårlig for den som prøver å gå ned i vekt.

Frukt og grønnsaker:

F rukt og grønnsaker inneholder svært lite kalorier og nesten ikke fett, samtidig som de inneholder mye vitaminer og mineraler. Pga. sukkerinnholdet bør du ikke spise store mengder frukt. To frukt fordelt utover dagen anbefales. Grønnsaker kan du stort sett spise i ubegrensede mengder, spis gjerne minimum tre porsjoner om dagen. De inneholder mye fiber som reduserer hastigheten på opptaket av sukker i tarmen. Hvis du spiser mye grønnsaker til et måltid, vil derfor blodsukkeret stige langsommere og holde seg mer stabilt over lenger tid enn om du ikke spiser grønnsaker til.

Poteter/ris/spaghetti:

P oteter gir en rask blodsukkerstigning. Du bør bruke maks to poteter til middagsmåltidet og spise dem sammen med kjøtt/fisk og grønnsaker. Ris og pasta gir en noe mer langsom blodsukkerstigning enn poteter, men også her bør du passe på mengden. Tallerkenmodellen er en fin huskeregel for hvordan du bør sette sammen et måltid:

Søtsaker og snacks:

D e fleste godterier inneholder mye sukker og gir rask blodsukkerstigning. Når søtsaker inntas som en del av måltidet, gir det mindre effekt på blodsukkeret. Det beste er å velge sukkerfrie varianter.
Salte snacks som potetgull, ostepop og popcorn er energirike og kan av den grunn gi et høyt blodsukker. Popcorn anbefales likevel i stedet for potetgull, fordi det er voluminøst og fettinnholdet er lavere.
Den sunneste snacks er oppskårete grønnsaker, gjerne med dip. Du kan bruke salsadip eller en mager variant av rømmedip (f.eks. dip-pulver blandet med yoghurt naturell eller rømmekolle).

Sukker og alternative søtningsstoffer:

D u kan godt bruke små mengder sukker i et sammensatt måltid uten at det har vesentlig betydning for blodsukkerreguleringen. Som alternativ til sukker kan du bruke søtningsstoffene sakkarin, cyklamat, aspartam, acesulfam K. De finnes i flytende form, i pulver og som tabletter.

Fysisk aktivitet:

Ved å være i bevegelse, øker du forbrenningen din. Dette gjør en vektreduksjon atskillig lettere. Mosjon gir deg også en ekstra gevinst ved å senke blodsukkeret, samtidig som det bedrer effekten av ditt eget insulin. Fysisk aktivitet kan gi deg som bruker insulin eller tabletter forbigående litt lavere blodsukker, slik at det kan være lurt i en stabiliseringsperiode å kontrollere blodsukkeret før og etter fysisk trening.

Fyll dagen med riktig mat

«Smått er godt!» er et motto som også er gyldig når du har bestemt deg for å gå ned i vekt. Spis mindre til hvert måltid og spis heller flere ganger.