Jørn Bathen, Regionsykehuset i Trondheim fra "How to Session" ved AHA 2000


 

Forekomst av arytmier


"Arytmier" er registrert hos 0,4 - 4 % hos gravide. SVES og VES har begge øket forekomst - ca. 10 % gir symptomer. Dette har ingen konsekvens utover symptomer. Det er påvist symptomlettelse i sideleie. WPW syndromer og AV-nodale takykardier debuterer sjelden under graviditet, men anfallstendensen kan øke. Atrieflimmer og atrietakykardier er sjeldne. Ventrikkeltakykardier kan debutere under graviditet og er nesten alltid utgående fra høyre ventrikkels utførsels traktus.
Hjertestans har ofte andre årsaker enn vanlig; amnionemboli, ecclampsi, aortadisseksjon, og medikamentintoksikasjon. Hos gravide med koronar hjertesykdom / kardiomyopati er faren for ventrikkelflimmer tredoblet, mens bradyarytmier er meget sjeldne.
Syncope som ikke skyldes arytmi er ganske hyppig, mulig på grunn av hindret venøs tilbakestrømming. Ekg viser ofte uspesifikke ST senkninger.

Medikamentbruk under graviditet


Adenosin er "drug of choice" for å stoppe supraventrikulære reentry takykardier og gir ingen risiko for fosteret.
Digoxin går over til fosteret slik at serumkonsentrasjonen er lik etter 30 min., og digoxin egner seg derfor for å behandle arytmier hos fosteret.
Beta-blokkere (inklusive Sotalol) anses også trygt å bruke, men de kan gi bradykardi og mulig vekstretardasjon hos fosteret og må derfor følges nøye.
Kalsium-blokkere og lidocain anses også trygt å bruke.
Flecainid har nesten lik serumkonsentrasjon hos fosteret (85 %), men anses trygt.
Procainamid og Disopyramid kan også brukes.
Amiodaron kan gi fosterskade ( hyo/hyperthyreose og mulig neurologiske abnormiteter - (Am J Obstet Gynecol 1995;172:1307) og bør ikke brukes, men det finnes eksempler på bruk der det ikke har vært annen mulighet (Prenat Diagn 2000 ; 20(6):449 / Eur J Obstet Gynecol Reprod Biol 1999;86(1):105).
Dofetilid og Ibutilid er for dårlig undersøkt til at de bør brukes.
Generelt bør medikamentell behandling av gravide gjøres med skjerpede kontrollrutiner og unngås hvis mulig, særlig i første trimester.

Medikamenter under diegivningsperioden:
Amiodaron bør unngås, hvis mulig, og inntil videre også ibutilid og dofetilid, ellers kan alle andre brukes.

Ikke medikamentell behandling under graviditet


Elektrokonvertering kan man trygt gjøre ( anbefalt å gjøre i sideleie), men man bør monitorere fosterets Ekg.
Radiofrekvens ablasjon er beskrevet med bruk av et kateter styrt av subcostal ekko og også med spesiell røntgenskjerming, men bør hvis mulig unngås.
Bruk av ICD/pacemaker er ikke kontraindisert og det er rapportert få problemer med å gjennomføre graviditet hos pasienter med implantert ICD eller pacemaker. Det er ingen holdepunkter for fosterskade etter ICD-terapi. Hvis det er behov for å implantere ICD eller pacemaker i løpet av graviditeten, bør ekkokardiografi (TEE og TTE ) brukes for å plassere ledningen.

Behandling av de enkelte arytmier


Ekstrasystoli/palpitasjoner: Berolige, til nød bruke beta-blokker.
Supraventrikulære reentrytakykardier: I akutte situasjoner kan adenosin brukes. Forøvrig kan alle medikamenter brukes bortsett fra Amiodaron.
Atrieflimmer: Bør konverteres tidlig.Digitalis/beta-blokker brukes for frekvenskontroll.
Ventrikkeltakykardi: Både lidocain og beta-blokker kan brukes.
Ventrikkelflimmer: Sectio på under fem minutter; ofte mye lettere å konvertere ventrikkelflimmer etterpå (antagelig på grunn av bedret venøs tilbakeførsel).