Nasjonal pacemakerstatistikk 2001

Figurer og tabeller er lagt i egen ppt fil
Den nasjonale statistikken er basert på summariske rapporter og individuelle data. De individuelle data er delvis innsendt på diskett fra sentra som har tatt i bruk den nye pacemakerdatabasen og delvis registrert manuelt på tilsendt skjema. Individuelle data foreligger i år fra 17 pacemakersentra med til sammen 868 nyimplantasjoner. De aller fleste pacemakersentrene er i gang med pacemakerdatabasen, så vi regner med enklere datainnsamling neste år. Haukeland sykehus har ikke levert data (i år heller) og tallene for Hordaland er derfor kalkulerte, men forhåpentligvis ikke altfor gale.
Total implantasjoner
Det var i 2001 1470 nyimplantasjoner vs. 1359 i 2000 og 357 pacemakerbytter, vs. 324 i 2000. Fordelt på folketallet blir det 319 per mill nyimplantasjoner vs. 305 i 2000. De fire fylkene med flest implantasjoner per mill. innbyggere var Nordland, Østfold, Vest-Agder og Sør-Trøndelag (fig. 1). Den prosentvise økning fra 2000 til 2001 vises i figur 2.
Figur 3 viser implantasjonsraten fra 1969 til 2001. Antall nyimplantasjoner har gradvis økt med årene, mens antall reimplantasjoner har holdt seg relativt konstant siden 1979. På slutten av 70 tallet overtok litiumcellen som batterier for pacemakerne. Det er kanskje den viktigste grunnen til at antall generatorbytter gikk ned og har holdt seg konstant siden da.
Alders og kjønnsfordeling
Mean og median alder vises i tabell 1. Alderssammensetning fra de summariske dataene vises i fig. 5. Ser en på de individuelle data er den største gruppen mellom 70 og 79 år (fig.6) og 54 % av pasientene er menn (fig. 4). Dette er tall som er helt like tallene fra den danske årsrapporten 2000. Som i de danske tallene er det en liten overvekt av kvinner over 80 år, mens det er flere menn under 80 år (fig. 7).
Etiologi og klinisk indikasjon
Tabell 2 og 3 viser etiologi og klinisk indikasjon for implantasjon.
Tabell 4 og figur 7 viser EKG indikasjon for nyimplantasjoner. Ca. 50 % av pasientene har AV-blokk og 1/3 har syk sinusknute syndrom (SSS). Dette er i overensstemmelse med tidligere år. Ratioen (SSS + afli/flu)/AV blokk (?bløte? vs. ?harde? indikasjoner) blir derved tilnærmet 1, og likt med for eksempel Sverige, Danmark, Nederland og GB, mens Tyskland, Østerrike og Belgia har en ratio rundt 1,5.
Fra de individuelle data ser en at innen SSS har 49 % tachy-brady syndrom (tabell 5). En del E6 diagnoser (atrieflimmer med bradykardi) blir feilplassert i E5 (veksling mellom sinusrytme og atrieflimmer/flutter). Dette er kanskje en av grunnene til det høye tallet. Tabell 6 viser noe overvekt av atrieflimmer hos menn, mens det er en overvekt av SSS hos kvinner.
Pacemaker implantasjonsmodus
Disse dataene viser antall pasienter som har fått implantert en eller to-kammer pacemaker og ikke programmeringsmodus. Som en ser fra figur 8 går prosentandelen VVI stadig nedover. I Norge 2001 får 69 % av pasientene (fig. 11) fysiologisk pacing, noe som er litt lavere enn i 2000 (71 %). Fra de individuelle data ser en at ved AV-blokk får 79 % av pasientene fysiologisk pacing, mens det tilsvarende tall for pasienter med SSS (E1-E5) er 76 % (fig. 10), begge de siste tallene litt lavere enn 2000. De fleste følger retningslinjene (Hjerteforum suppl. 5, 2001) opp mot 100 %, mens noen få sentra er klare avvikere. Dette relaterer ikke lenger til antall innleggelser pr. senter. Østfold har hatt en litt dårligere statistikk tidligere år, men er nå en av de flinkeste i klassen.
Generator og sensor type
Tabell 7 viser fordeling av pacemaker mellom produsentene. Rate responsive pacemakere (fig. 12) utgjorde 88 % av alle nyimplantasjoner som er en økning fra 75 % i 2000. De fleste er vibrasjon eller aksellerasjonssensible sensorer. Av andre sensorer har vi Biotronik?s impedanse sensor samt Guidant og Medtronic sin kombinasjon med ventilasjonssensor. Efter vår mening bør det ikke fra leverandørene leveres pacemakere uten frekvensrespons!
Pacemaker ledninger
Vi ser fra fig. 13 og 14 fordeling av uni- og bipolare ledninger. Det er en viss nedgang i unipolare atrieledninger fra 2000, mens der er en økning fra 28 % til 45 % i bipolare ventrikkel ledninger. Det bør definitivt ikke benyttes unipolare ledninger i atriet, pga. farfield sensing etc. Statistikken viser efterhvert at bipolare elektroder nå er like bra som unipolare. Muligheten for å benytte autocapture etc. gjør at andelen bipolare ventrikkelelektroder øker. Tilleggsgevinst: mindre fare for hemming av pacemakere i tyverialarmer i butikker og magasiner.
Pacemaker bytte
De fleste er på grunn av normalt batteriutladning (F1), og antagelig er mange av de andre oppgitte indikasjonene det samme, for eksempel D-E og B1. Vi vil gjerne få en rapport om pacemakerbytter med indikasjon D-E og F2, for om mulig å fange opp systemfeil. Ellers er rapport om 10 % oppgradering pga hemodynamikk mye og er en påminnelse til VVI elskere om at fysiologisk pacing har noe for seg.