Antiarytmika
Medisiner som brukes til å stabilisere eller normalisere hjerterytmen, eller få hjertefrekvensen langsommere ved for eks. atrieflimmer

Arytmi
Unormal hjerterytme

Atrieflimmer
forkammerne har en uregelmessig, kaotisk aktivitet. Hjertekamrene får derved også en uregelmessig aktivitet.

Atriepacing
Hjertet blir stimulert via en elektrode i høyre forkammer.

Atrioventrikulær (AV) knuten
Forbindelsesknuten mellom forkamre og hjertekamre. Den «siler» impulsene fra forkamrene, slik at ikke hjertekamrene går for fort ved atrieflimmer.

Atrioventrikulær (tokammer) pacing
To elektroder stimulerer forkammer og hjertekammer i sekvens, dvs. først forkammeret og deretter hjertekammeret.

Atrium (forkammer)
Forkamrene tar i mot blodet fra kroppen og pumper det videre til hjertekamrene.

Bipolar
Den implanterte ledningen har to elektroder, en anode og en katode på spissen. De elektriske impulsene går fra katoden til anoden.

Bradykardi
Langsom hjertefrekvens.

Burstpacing
Raske paceimpulser for å stoppe tachykardi.

Defibrillering
Høyenergi elektrisk støt for å stoppe en alvorlig rytmeforstyrrelse.

EKG
Elektrokardiogram. Avlesning av hjertets elektriske aktivitet ved hjelp av elektroder på huden.

Elektrokonvertering
Normalisering av hjerterytmen med elektrisk likestrømstøt. Pasienten får en kortvarig narkose.

Endokard
Indre del av veggen i hjertekamrene.

Epikard ledning
En ledning med elektroden tilkoblet den ytre veggen i hjertet.

Epikard
Yttersiden av hjertet.

Frekvensvariabel pacing
Det kan dreie seg om:

  1. 2-kammer system der frekvensen styres av forkammerfrekvensen (sinusknuten), eller
  2. et system med en eller to elektroder der frekvensen styres av kroppens behov. Pacemakeren «føler» f.eks. kroppens aktivitet, pustefrekvensen, blodtemperaturen, osv. og regulerer pacemakerens frekvens efter det.


Hjerteblokk
Delvis eller fullstendig blokkering av ledningssystemet i hjertet.

Hjertestarter
Elektrisk apparat som på egen hånd kan behandle alvorlige hjertearytmier (se "Å leve med hjertestarter")

Konvertere
Få en unormal hjerterytme til å bli normal. Kan gjøres med elektrisk støt (se elektrokonvertering) eller med medisin (se antiarytmika).

Myokard
Selve hjertemuskelen.

Nodalknuten
Se atrioventrikulærknuten.

Normal sinusrytme
Elektriske impulser som sendes ut fra sinusknuten (hjertets egen "pacemaker") og stimulerer hjertet til å slå i en fart som er tilpasset behov og situasjon.

Pacing
Rytmisk stimulering av hjertet med elektriske impulser.

Pacemaker
Lite elektrisk apparat som opprettholder vanlig elektrisk aktivitet i hjertet (se "Å leve med pacemaker")

Programmerer
Spesialisert datamaskin som kan kommunisere med pacemakeren eller hjertestarteren. Brukes til å avlese, teste og justere pacemaker eller hjertestarter.

Programmering
Endring av pacemakerens eller hjertestarterens arbeidsmåte etter implantasjon.

Puls
Pulsåreslagene. Pulsen kan kjennes ved å føle med fingrene lett på halsen eller på håndleddet.

Sensing
Pacemakerens evne til å registrere og analysere hjertets aktivitet.

Sinusknuten
Hjertets naturlige pacemaker, som ligger i veggen øverst i høyre forkammer. De normale elektriske signalene starter her.

Tachykardi
Rask hjertefrekvens (over 100 slag pr. minutt) i hvile.

Transvenøs ledning
En ledning som føres gjennom en vene til hjertekamrene, med elektroden i kontakt med endokard.

Unipolar
Et unipolart pacemakersystem bruker bare en elektrode (katode) på ledningen i hjertet. De elektriske impulsene strømmer fra denne elektroden til metallkannen på pacemakeren (anode).

Ventrikkel
De to hjertekamrene som pumper blodet ut i lungekretsløp og hovedpulsåren.

Ventrikkel pacing
Hjertet blir stimulert via en elektrode i høyre hjertekammer.

Ventrikkeltachykardi
Hjertekamrene slår raskt og regelmessig, ikke styrt av forkamrene.

Ventrikkelflimmer
Kaotisk hjerterytme, hjertekamrene flimrer og trekker seg ikke lenger sammen = hjertestans.