Hva er en hjertestarter?

En "hjertestarter" eller "defibrillator", også kalt ICD (Implanterbar Cardioverter Defibrillator) er et er et apparat som overvåker hjerterytmen og som automatisk kan starte behandling hvis hjertet løper løpsk, enten med rask elektrisk stimulering (som man knapt merker) eller med et elektrisk "sjokk". Den vil også stimulere hjertet hvis hjerterytmen blir for langsom.

Vi skal prøve å forklare hvorfor hvordan det virker og hvordan det vil påvirke livet til en hjertestarterpasient.

Hvordan hjertet fungerer

Hjertet er en muskel som veier litt mindre enn en halv kilo og er så stor som en knytteneve. Hjertet gjør et stort arbeide, det pumper ca. 7000 liter blod hver dag for å forsyne kroppens celler med surstoff og næringsstoffer.

Hvert av de fire hjertekamrene har en bestemt funksjon. Høyre forkammer mottar blod som har sirkulert i kroppen, og pumper det videre til høyre hjertekammer som så pumper det videre til lungene. Her blir karbondioksyd avgitt og surstoff tatt opp. Det surstoffrike blodet returneres så til venstre forkammer, og blir pumpet ned til venstre hjertekammer. Herfra pumpes blodet ut til hele kroppen.

Hjertet har en naturlig pacemaker (sinusknuten), som består av en gruppe celler øverst i høyre forkammer. Denne lille sender ut elektriske impulser som først får forkamrene til å trekke seg sammen. Deretter går impulsene gjennom et ledningssystem til hjertekammrene. Ledningssystemet forsinker impulsene, slik at forkamrene er ferdige før hjertekamrene starter sin sammentrekning.

Et normalt hjerte slår ca. 50 - 80 ganger i minuttet i gjennomsnitt i hvile. (Sinusknuten styres av nervesystemet, slik at hjertet slår raskere når man blir sint eller anstrenger seg.)

Hva kan gå galt?

Hjertet går for sakte

Noen ganger fungerer ikke hjertets naturlige pacemaker skikkelig ("syk sinusknute"), de elektriske signalene kommer for langsomt eller det er pauser. I andre tilfeller blokkeres impulsene langs ledningsveien. Dette kan sammenlignes med et brudd på et vanlig ledningssystem. Denne situasjonen blir betegnet som "hjerteblokk," da slår hjertet for langsomt, eventuelt ujevnt, eller med kortere eller lengre pauser.

Dette kan føre til svimmelhet og besvimelse fordi hjernen ikke får nok blod. Dagligdagse aktiviteter vil kunne gjøre deg kortpustet, og du vil kunne føle deg slapp.

Hjertet går for fort

Det kan være flere grunner til at hjertet begynner å gå unormalt fort (tachykardi). Som regel er det fordi strømmen har funnet seg en sirkelbane (reentry krets) og stimulerer hjertekammeret for hver runde i sirkelen. Hvis denne re-entry kretsen oppstår i hjertekammeret får vi en ventrikkel tachykardi, en rask hjerterytme som går uavhengig av forkamrene (sinusrytmen). Farten på ventrikkeltachykardien er avhengig av egenskapen og lengden til re-entrykretsen. Er farten langsom nok og hjertet ganske friskt, så kan man tåle ventrikkeltachykardien lenge uten å merke så mye. Men jo raskere tachykardien går og jo svakere hjertet er, desto fortere vil hjertet svikte.

Når hjertet svikter, vil du merke slapphet og tungpustethet, efterhvert svimmelhet og tretthet, og går tachykardien raskt nok, vil du kunne besvime.

Ventrikkelflimmer

Er farten svært stor, greier ikke alltid hjertekamrene å følge med, og man får en kaotisk hjerterytme, hjertekamrene flimrer og trekker seg ikke lenger rytmisk sammen. Dette kalles ventrikkelflimmer, og er det samme som hjertestans. Hjertet pumper ikke lenger blod, og du besvimer i løpet av få sekunder.

Den vanligste årsaken til at det oppstår en slik rytmeforstyrrelse er hjerteinfarkt. I randsonen mellom arrvevet efter infarktet og friskt vev, kan det være en blanding av sykt og friskt vev som kan lage små labyrinter for strømmen, og dette disponerer for anfall.

Vevet i randsonen av infarktet forandrer seg over tid slik at en reentrykrets kan oppstå flere år efter infarktet.

I noen tilfeller er det en hjertemuskelsykdom som er årsaken til arytmiene, andre ganger kan vi ved våre undersøkelsesmetoder ikke finne noen sikker årsak.

Hvordan kan du beskyttes mot arytmier?

Ventrikkeltachykardier kan ofte forebygges og behandles med medisiner, såkalte antiarytmika og betablokkere. Best mulig generell behandling av din tilgrunnliggende hjertesykdom (f. eks. angina eller hjertesvikt) vil også kunne redusere faren for anfall eller mildne dem. I noen tilfeller kan man ta bort utgangspunktet for arytmien med en operasjon, utblokking av kransarterier, eller utgangspunktet kan ødelegges (ablasjon) ved hjelp spesielle ledninger ved en operasjon.

Hvis ikke slik behandling kan gi deg fullgod beskyttelse, vil vi av og til anbefale å legge inn en hjertestarter.

Hvordan fungerer en hjertestarter?

Et hjertestartersystem består av to deler, «kannen», eller selve hjertestarteren og en eller flere ledninger.

Hjertestarteren fungerer som en avansert datamaskin, kombinert med et batteri og en kondensator som kan lagre spenning.

En hjertestarter kan ikke forhindre at det oppstår en arytmi, men den vil hele tiden overvåke dine hjerteslag. Straks det oppstår en arytmi, vil den lynraskt analysere den og avgjøre hva slags behandling som skal gis. Behandlingsopplegget er programmert inn på forhånd ved kontrollsenteret, og er tilpasset hver enkelt pasient.

Systemet sender elektriske impulser til hjertet for å stoppe tachykardier eller hindre for langsom hjerterytme. Impulsene når hjertet via en eller flere ledninger.

Utenpå ledningen til hjertekammeret er det metallspoler, den nederste ligger i hjertekammeret, mens den andre kan ligge i overgangen mellom øvre hulvene og forkammeret. Når hjertestarteren skal gi et støt, lader den først opp kondensatorene (det tar ca. 10 sekunder), og gir så et støt mellom de to spolene, eller mellom spolene og hjertestarteren.

Pacebehandling

Ved pacebehandling vil hjertestarteren gi elektriske impulser i rask rekkefølge (burstpacing). Som regel kan en ventrikkeltachykardi gå over med dette. Slik burstpacing vil du knapt merke, noen kan kjenne det som lett prikking i hjerteregionen. Ofte vil hjertestarteren kunne behandle en ventrikkeltachykardi så raskt på denne måten at du ikke vil merke at det har vært noe før hjertestarteren forteller om det ved neste kontroll.

Sjokkebehandling

Hvis hjertestarteren ikke klarer å få ventrikkeltachykardien til å gå over ved pacebehandling, vil den, hvis det er programmert inn, prøve å stoppe tachykardien ved hjelp av et lite, eventuelt et kraftig elektrisk støt.

Går ventrikkeltachykardien svært fort eller hvis du får ventrikkelflimmer, skal ikke hjertestarteren bruke pacebehandling, men vil straks lade opp kondensatorene og gi et kraftig støt. Oftest vil du være fjern eller bevisstløs når hjertestarteren gir støt, men i endel tilfeller vil du kunne merke et kraftig slag i brystet når støtet kommer.

Ved langsom hjerterytme

Hos pasienter med langsom hjerterytme og ledningsforstyrrelser i hjertet i tillegg til ventrikkeltachykardi/ventrikkelflimmer, brukes spesielle hjertestartere som i tillegg fungerer som tokammer pacemakere.

Alle hjertestarterer fungerer som pacemakere, og vil stimulere hjertekamrene hvis hjerterytmen blir for langsom. Ved sinusknutesykdom vil man legge en elektrode til forkammeret og stimulere her hvis pulsen blir for langsom. Er ledningen mellom forkammer og hjertekammer for dårlig, kan den følge med på takten i forkamrene og stimulere hjertekamrene i takt med disse, eventuelt stimulere begge steder. Er det behov for det, vil hjertestarteren kunne øke pulsen i forhold til din aktivitet.

Operasjonen

Innleggelsen skjer vanligvis i lokalbedøvelse, slik at pasienten er våken under største del av operasjonen. Ledningen(e) føres inn gjennom den store venen under kravebenet via den store hulvenen, enten til hjertekammeret eller til forkammeret. Når ledningen er i riktig posisjon, ligger elektroden mot den indre veggen i hjertekammeret eller forkammeret. Posisjonen blir kontrollert med elektriske målinger og røntgengjennomlysning. Hjertestarteren (kannen) blir vanligvis plassert øverst på venstre side på brystet, noen cm nedenfor kravebenet og koblet til ledningen(e). Kannen blir gjerne plassert under muskelhinnen på brystmuskelen eller under muskelen.

Når hjertestarteren og ledningene er på plass, må man teste om systemet fungerer som det skal. Pasienten får da en lett narkose slik at støtene ikke merkes. Man vil så utløse en ventrikkelflimmer, og la hjertestarteren vise at den kan behandle den.

Å leve med en hjertestarter

Etter at hjertestarteren er implantert, vil man normalt kunne stå opp senere samme dag. Operasjonssåret vil kunne være litt ubehagelig mens det leges, men sårheten forsvinner gradvis.

Inntil såret er grodd bør man være litt forsiktig med armbevegelsene på den siden hjertestarteren er lagt, slik at såret ikke går opp. Man bør unngå store armbevegelser, særlig over hodet, og ikke bære tunge ting som ryggsekk etc. Men armen må brukes og beveges, slik at skulderen ikke stivner. Såret må beskyttes mot fuktighet for å hindre infeksjon.

Når såret er grodd, vil man igjen kunne leve et vanlig aktivt liv. Man bør da gjøre alt man pleier: dusje, bade, seksuell aktivitet, jobbe, og fortsette med hobbyer som turgåing, sykling, hagearbeid, fiske, etc.

Begrensninger i aktiviteten

Fordi arytmiene eller behandlingen kan gjøre deg forbigående bevisstløs eller uoppmerksom, må du unngå situasjoner hvor dette kan få alvorlige følger. Eksempler på slike situasjoner er høye stiger, svømming alene, etc.

Bilkjøring er ikke tillatt med hjertestarter. Sykehuset er pålagt å sende melding til fylkeslegen, som så vil be deg levere inn sertifikatet. Hvis du ikke har noen episoder i løpet av ett år, kan du søke om dispensasjon fra regelen og få sertifikatet tilbake.

Når bør du kontakte kontrollsenteret

Du bør kontakte senteret som kontrollerer deg hvis du har merket at hjertestarteren har gitt deg en behandling eller hvis hjerterytmen er unormal. Det hender at man kan få en ventrikkeltachykardi som er litt for langsom til at hjertestarteren gjør noe med den.

Vær oppmerksom på tegn på infeksjon (rød hud og/eller ømhet på operasjonsstedet), eller så tynn hud at boksen skinner gjennom.

Hvis noen av disse symptomene forekommer, bør du kontakte hjertestartersenteret snarest. Mye kan avklares med en telefon.

Dersom du bor langt unna og ikke kan få tak i din lege, så gå til nærmeste legesenter i ditt distrikt. Vis ditt hjertestarter-identifikasjonskort og forklar situasjonen.

Utlandet

I utlandet vil endel store sykehus ha både utstyr og erfaring med å undersøke og kontrollere hjertestarterer. Sørg for alltid å ha med et internasjonalt hjertestarter-bevis som viser hva slags hjertestarter du har og hvordan den er innstilt.

Hva du skal gjøre hvis du får et støt

1. Ta det rolig og finn en plass å sitte eller ligge.

2. Hvis du mot formodning ikke våkner straks efter behandlingen, må noen i omgivelsene ringe efter sykebil.

3. Hvis du er våken, men føler deg uvel efter støtet, så ring kontrollsenteret (på dagtid) eller legen din. Det kan være aktuelt å ringe efter sykebil.

4. Hvis du føler deg kjekk efter behandlingen (hvilket er det vanligste) og det ikke skjer noe mer, er det ikke nødvendig straks å kontakte noen. Derimot bør du så snart det er praktisk (neste dag) ringe kontrollsenteret og fortelle om episoden.

På kontrollsenteret vil de vanligvis stille følgende spørsmål: Hva gjorde du like før støtet? Hvilke symptomer merket du rett før støtet? På hvilket tidspunkt skjedde det? Hvordan følte du deg rett efter støtet?

Hvis du er i ferd med å få behandling, eller du nettopp har fått behandling, så er det viktig å være så rolig som mulig. Selv om støtet er smertefullt, så varer det mindre enn et sekund.

Det er ikke farlig for andre å ta i deg når du får støt. De vil bare kunne kjenne litt prikking, og at du rykker til.

Kontroll av hjertestarteren

Hjertestarterens energikilde er et batteri (generator) som er hermetisk lukket inne i en metallbeholder (kanne) sammen med elektronikken. Hjertestarteren er meget pålitelig, og vil fungere i mange år.

Hjertestarteren skal kontrolleres regelmessig på det kontrollsenteret du tilhører. Ved hjelp av programmereren får legen beskjed om batteriets tilstand, og kan teste ledningene til hjertet. Hjertestarteren husker alle episoder, registrerer EKG fra hendelsen, kan skrive ut detaljer om episodene. Man kan så analysere det som er skjedd, og eventuelt justere programmet slik at hjertestarteren kan fungere best mulig. Særlig er dette viktig hvis den har gitt et "urettferdig" støt.

Hjertestarteren vil ved kontrollene "si i fra" i god tid om når batteriet begynner å bli oppbrukt og må skiftes. Noen typer vil varsle med piping.

Ved generatorskifte er det vanligvis bare nødvendig med et kort sykehusopphold. Et inngrep av en par timers varighet er normalt for skiftet. Vanligvis blir bare generatoren skiftet, mens ledningen beholdes. Inngrepet avsluttes med en test i narkose som ved den første innleggelsen.

Litt om elektrisk utstyr

Man skal alltid informere behandlende lege (og annet helsepersonell) om at man har hjertestarter, slik at de kan ta sine forholdsregler ved bruk av elektromedisinsk utstyr som f.eks. elektrisk skjæreutstyr (diatermi). Fysioterapeuter må informeres om ikke å bruke ultralyd helt nær eller over apparatet, da det kan skades.

De aller fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet eller på arbeidsplassen er ufarlige for hjertestarteren. Som eksempler kan nevnes TV, radio, stereo, brødrister, mikrobølgeovn, støvsuger, vaske og oppvaskmaskiner, hårtørrer, barbermaskin, varmetepper, gressklipper, skrive/kopieringsmaskin, PC _ stasjonære og bærbare.

Nærkontakt med tenningsmotorer og kraftigere elektromekanisk utstyr (sveisemaskiner) kan imidlertid skape problemer. Defekte apparater kan en sjelden gang forårsake forstyrrelser, men forstyrrelsene er som regel bare forbigående. Imidlertid har det hendt at hjertestarteren har blitt lurt til å gi et støt.

Kontrollutstyret på flyplasser vil ikke influere på din hjertestarter, men metallkannen på hjertestarteren kan utløse alarmen i kontrollsystemet. Om dette skulle hende, forklarer du sikkerhetsvakten at du har hjertestarter og viser frem ditt identifikasjonskort. (Dette er noe sikkerhetsvaktene er vant med).

Mobiltelefoner

Mobiltelefoner kan skape forbigående forstyrrelser. De er imidlertid trygge så lenge antennen holdes minst 15 cm fra hjertestarteren. Det er en fordel å holde telefonen til det motsatte øret, og ikke ha den i jakken/beltet på den siden hjertestarteren ligger. (Husk at den er like aktiv når du ikke snakker i den).