Å leve med pacemaker

Pasientinformasjon

Denne informasjonen handler om pacemakerbehandling og hvordan den kan opprettholde en av de viktigste funksjonene i kroppen, en tilstrekkelig hjerterytme.

I øyeblikket er du kanskje bekymret fordi du trenger en pacemaker, men det er det liten grunn til. Siden 1958, da den første pacemakeren ble lagt inn, har over 2 millioner mennesker fått fordelen av denne livgivende oppfinnelsen. Takket være pacemakeren lever mange mennesker med unormalt langsom hjerterytme et normalt aktivt liv.

Pacemakere er atskillig forbedret siden introduksjonen på slutten av ´50tallet. Dagens pacemakere er mindre og lettere enn tidligere. De er meget driftssikre, og stimulerer hjertet slik at det pumper med normal hastighet i mange år. Selve inngrepet er nå en liten og ukomplisert operasjon i lokalbedøvelse.

Forkammerstyrte og frekvensvariable pacemakere har åpnet for betydelige forbedringer med hensyn til livskvalitet. Ofte får man også økt toleranse for fysisk aktivitet, og kan delta i et mer aktivt liv.


Denne informasjonen er skrevet for å svare på en del vanlige spørsmål om pacemakere og hvordan hjertet fungerer. Dersom du skulle ha ytterligere spørsmål så ta det opp med din pacemakerlege eller -sykepleier.

Hvordan hjertet fungerer

Hjertet er en muskel som veier litt mindre enn en halv kilo og er på størrelse med en knytteneve. Hjertet gjør et stort arbeide, det pumper ca. 7000 liter blod hver dag for å forsyne kroppens celler med surstoff og næringsstoffer.

Hvert av de fire hjertekamrene har en bestemt funksjon. Høyre forkammer mottar blod som har sirkulert i kroppen, og pumper det videre til høyre hjertekammer som så pumper det videre til lungene. Her blir karbondioksyd avgitt og surstoff tatt opp. Det surstoffrike blodet returneres så til venstre forkammer, og blir pumpet ned til venstre hjertekammer. Herfra pumpes blodet ut til hele kroppen.

Hjertet har en naturlig pacemaker (sinusknuten), som består av en gruppe celler lokalisert i den øvre veggen i høyre forkammer. Denne lille pacemakeren bestemmer hvor fort hjertet skal slå ved å sende ut elektriske impulser.


Impulsene får først forkamrene til å trekke seg sammen. Deretter går impulsene gjennom et ledningssystem som forbinder forkammer og hjertekammer, og som bremser impulsene, slik at forkamrene skal bli ferdige før hjertekamrene trekker seg sammen. Disse koordinerte sammentrekningene pumper blodet videre til lungene og ut i kroppen. Et normalt hjerte slår ca. 70 ganger i minuttet i gjennomsnitt. (Sinusknuten styres selv av nervesystemet, slik at hjertet slår raskere når man blir sint eller når man anstrenger seg.)

Hva kan gå galt?

Noen ganger fungerer ikke hjertets naturlige pacemaker skikkelig ("syk sinusknute"), den kan sende ut de elektriske signalene for langsomt eller ta pauser. I andre tilfeller blir signalene hindret i å nå hjertekamrene. Årsaken til dette er at impulsene blokkeres langs ledningsveien. Dette kan sammenlignes med et brudd på et vanlig ledningssystem. Denne situasjonen blir betegnet som "hjerteblokk," og gjør at hjertet slår for langsomt, eventuelt ujevnt, eller med kortere eller lengre pauser.

Dette kan føre til svimmelhet og besvimelse fordi hjernen ikke får nok blod. Dagligdagse aktiviteter vil kunne gjøre deg kortpustet, og du vil kunne føle deg slapp.

Hvordan fungerer pacemakeren

Et pacemakersystem består av to deler, «kannen» eller selve pacemakeren og en eller to ledninger - elektroder.

Pacemakeren fungerer som en liten datamaskin kombinert med et batteri. Systemet sender elektriske impulser til hjertet for å hindre langsom hjerterytme. Impulsene når hjertet via en isolert ledning som har en liten metallelektrode på enden. Pacemakerimpulsene får hjertemuskelen til å trekke seg sammen.

Pacemakeren registrerer den elektriske egenaktiviteten i hjertet fra hvert eneste hjerteslag. Når hjertet slår normalt, er pacemakeren bare tilskuer. Går hjertet for langsomt - under en innstilt grense - merker pacemakeren dette umiddelbart og begynner å stimulere.

Pacemakerne er programmerbare. Med en programmererer (en datamaskin med radioforbindelse til pacemakeren) kan legen når som helst etter operasjonen forandre pacemakerinnstillingene fra utsiden av kroppen. På den måten kan den justeres slik at den passer best mulig til den enkeltes behov.

Operasjonen

<b>Implantasjon av pacemaker</b>
Det finnes mange forskjellige typer pacemakere å velge imellom. Hvilken type som velges er bl.a. avhengig av hvor i hjertet skaden sitter.

Noen pacemakere krever to ledninger; en i høyre forkammer og en i høyre hjertekammer, mens andre bare trenger én, enten i forkammeret eller i hjertekammeret.

Innleggelsen skjer normalt i lokalbedøvelse, slik at pasienten er våken under operasjonen. Ledningen(e) føres inn gjennom den store venen under kravebenet via den store hulvenen, enten til hjertekammeret eller forkammeret. Når ledningen er i riktig posisjon, ligger elektroden mot den indre veggen i hjertekammeret eller forkammeret. Posisjonen blir kontrollert med elektriske målinger og røntgengjennomlysning. Pacemakeren (kannen) blir vanligvis plassert under huden øverst på venstre side, noen cm under kravebenet og koblet til ledningen(e).

Å leve med pacemaker

Etter at pacemakeren er implantert, vil man normalt kunne stå opp senere samme dag. Operasjonssåret vil kunne være litt ubehagelig mens det leges, men sårheten forsvinner gradvis.

Inntil såret er grodd bør man være litt forsiktig med armbevegelsene på den siden pacemakeren er lagt, slik at såret ikke går opp. Man bør unngå store armbevegelser, særlig over hodet, og ikke bære tunge ting som ryggsekk etc. Men armen må brukes og beveges, slik at skulderen ikke stivner. Såret må beskyttes mot fuktighet for å hindre infeksjon.

Når såret er grodd, vil man igjen kunne leve et vanlig aktivt liv. Man bør da kunne gjøre alt man pleier: kjøre bil,dusje, bade, svømme, gjenoppta seksuell aktivitet, jobbe, og fortsette med hobbyer som turgåing, sykling, hagearbeid, fiske, jakt, etc.

Det er viktig å følge legens råd. Å gjenoppta normale aktiviteter skal føre til at man føler seg bedre, ikke verre.

Litt om elektrisk utstyr

Man skal alltid informere behandlende lege (og annet helsepersonell) om at man har pacemaker, slik at de kan ta sine forholdsregler ved bruk av elektromedisinsk utstyr som f.eks. elektrisk skjæreutstyr (diatermi). Fysioterapeuter må informeres om ikke å bruke ultralyd helt nær eller over pacemakeren, da den kan skades.

De aller fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet eller på arbeidsplassen er ufarlige for pacemakeren. Som eksempler kan nevnes TV, radio, stereo, brødrister, mikrobølgeovn, støvsuger, vaske og oppvaskmaskiner, hårtørrer, barbermaskin, varmetepper o.l., gressklipper, skrive/kopieringsmaskin.

Nærkontakt med tenningsmotorer og kraftigere elektromekanisk utstyr (sveisemaskiner) kan imidlertid skape problemer. Defekte apparater kan en sjelden gang forårsake pacemakerforstyrrelser, men forstyrrelsene er bare forbigående.

Kontrollutstyret på flyplasser vil ikke influere på din pacemaker, men det er mulig at metallkannen på pacemakeren kan utløse alarmen i kontrollsystemet. Om dette skulle hende, forklarer du sikkerhetsvakten at du har pacemaker og viser frem ditt identifikasjonskort. (Dette er noe sikkerhetsvaktene er vant med).

Mobiltelefoner

Mobiltelefoner kan skape forbigående forstyrrelser. De er imidlertid trygge så lenge antennen holdes minst 15 cm fra pacemakeren. Det er en fordel å holde telefonen til det motsatte øret, og ikke ha den i jakken/beltet på den siden pacemakeren ligger. (Husk at den er like aktiv når du ikke snakker i den).

Kontroll av pacemakeren

Pacemakers energikilde er et batteri (generator), som er hermetisk lukket sammen med elektronikken inne i en metallbeholder (kanne). Pacemakeren er meget pålitelig og vil fungere i mange år. Akkurat hvor lenge den vil vare er avhengig av type og modell, og hvor ofte den stimulerer hjertet. Batteriets varighet kan være 5-15 år.

Pacemakeren skal kontrolleres regelmessig på det pacemakersenteret du tilhører. Det første året er det hyppige kontroller, deretter er det vanligvis årlige kontroller, for enklere systemer kan det gå 2 _ 4 år mellom kontrollene. Ved hjelp av programmereren vil legen få beskjed om batteriets tilstand og vil kunne teste ledningene til hjertet. Pacemakeren vil ved kontrollene «si i fra» i god tid om når batteriet begynner å bli oppbrukt og må skiftes.

En del pacemakere vil, når tiden er kommet for skifte, gå over i en fast, litt langsommere frekvens. Pacemakeren er laget for å arbeide kontinuerlig også etter dette første tegn på batteritretthet.

Ved pacemakerskifte er det vanligvis bare nødvendig med et kort sykehusopphold. Et inngrep av en times varighet er normalt for skifte av pacemaker. Vanligvis blir bare pulsgeneratoren skiftet, mens ledningen beholdes.

Når bør du kontakte pacemakersenteret

Det er mange fysiske tegn på at pacemakeren ikke fungerer som den skal. I mange tilfeller vil de ligne på symptomene du hadde før du fikk pacemakeren implantert.

Vær oppmerksom på følgende symptomer og tegn:

Pustevanskeligheter, svimmelhet og besvimelser, langvarig redusert fysisk yteevne og tretthet, hevelse i ben, brystsmerter, langvarig hikke, hjertebank og rykninger i brystveggmuskulaturen.

Tegn på infeksjon med rød hud og/eller ømhet på operasjonsstedet, eller meget tynn hud slik at pacemakeren skinner igjennom.

Hvis noen av disse symptomene forekommer, så bør du kontakte pacemakersenteret snarest. Mye kan avklares med en enkelt telefon.

Dersom du bor langt unna og ikke kan få tak i din lege, så gå til nærmeste legesenter i ditt distrikt. Vis ditt identifikasjonskort og forklar situasjonen.

Utlandet

I utlandet vil de fleste større sykehus ha både utstyr og erfaring med å undersøke og kontrollere pacemakere. Sørg for alltid å ha med et internasjonalt bevis som viser hva slags pacemaker du har og hvordan den er innstilt.