Expert Consensus Document on angiotensin converting enzyme inhibitors in cardiovascular disease.

Eur Heart J 2004; 25: 1454-70

Kvalitetsutvalget har selv vurdert disse retningslinjene uten å hente inn ekstern ekspertise, i samråd med NCS.

Ekspertgruppen (med bl.a. John Kjekshus som medforfatter) har utarbeidet retningslinjene for bruk av slike medikamenter i forbindelse med hjertesvikt, hypertoni, som ledd i sekundærprevensjon og forebyggelse mot plutselig hjertedød.

Dokumentet inneholder en meget god og solid gjennomgang av de kliniske studier som ligger til grunn for anbefalingene. Historikken er vel tatt vare på, med en grei gjennomgang av de "gamle" CONSENSUS, SOLVD, VheFT, AIRE og SAVE. I denne sammenheng har man laget en god, praktisk tabell for startdoser og måldoser, med praktiske råd i anledning problemer som kan oppstå underveis. Spesielt legges det vekt på å oppnå måldosene som ble brukt i de kliniske studiene.

Problematikken omkring tidlig oppstart ved akutt infarkt er grundig omtalt, men anbefalingene blir litt vage og runde.

Blodtrykksbehandling er også behørig omtalt og konkluderer med at  blodtrykksreduksjon er det viktigste, men at ACE-hemmerne har klare fordeler ved hjertesvikt, diabetes eller i en HOPE-populasjon.

Det påpekes at vi fortsatt ikke har noen klar løsning på behandling av diastolisk hjertesvikt, og at anbefalingene for bruk av ACE-hemmere i den sammenheng er heller svake (klasse 2a, bevisnivå C)

Endelig er det en fin gjennomgang av farmakologi, effekter, karakteristikk av de forskjellige ACE-hemmere, bivirkninger, kontraindikasjoner. En grensegang mot angiotensin reseptor blokkere er balansert og nyttig.

Kvalitetsutvalget presiserer:

Retningslinjer er råd, ikke regler

Disse retningslinjer er ment som en støtte for legers kliniske beslutninger angående utredning og behandling. De beskriver flere mulige fremgangsmåter, som vil være passende for de fleste pasienter under de fleste omstendigheter. Bedømmelse og behandling av den enkelte pasient må gjøres av legen og pasienten i lys av den aktuelle pasients spesielle situasjon. Det vil dermed finnes situasjoner der det er akseptabelt å fravike retningslinjene.